Dei aller fleste av oss vil gjennom livet oppleva å vera pårørande. Det kan vera både som foreldre til barn og unge med nedsett funksjon og som pårørande til sjuke og gamle. Mange legg ned ein stor frivillig innsats i omsorga for nær familie eller andre slektningar og vener. Slik innsats kan opplevast som ei meiningsfylt plikt, ein måte å gi tilbake noko av den omsorga som ein sjølv har fått ein gong. Å ta vare på sine næraste er ein verdi som ligg djupt rotfesta i kulturen vår.

Også i den offentlege omsorgspolitikken blir innsatsen til dei pårørande løfta fram som verdifull. Kostnadene med å oppretthalda og utvikla velferdssamfunnet er stigande, og frivillig innsats trengst for at det skal fungera.

Men kor skal grensa gå mellom dei pårørande og dei profesjonelle? Kan den frivillige innsatsen bli ei sovepute for stat og kommune? Kva hjelp og støtte treng dei pårørande for ikkje å slita seg ut, og korleis kan me få eit betre samspel mellom det offentlege og den frivillige innsatsen? Kva seier forskinga om slike spørsmål?

Kirsten Jæger Fjetland er professor ved Institutt for helsefag, VID vitenskapelige høgskole. Ho deltar i forsking og fagutvikling knytta til sosial støtte til pårørande.

Victor Norman har dessverre meldt sjukdomsforfall til møtet torsdag 19. mai. Det er kjedeleg, men er slikt som kan skje. Det vert for kort tid til å få til eit nytt program, så me ser oss nøydde til å avlyse dette møtet.

Russlands angrep på Ukraina har skapt den mest alvorlege tryggingspolitiske situasjonen i Europa sidan 2. verdskrigen. Dei blodige kampane og brutale overgrepa mot sivile har skapt sterke reaksjonar mot Russland. Folk engasjerer seg i hjelpearbeid for Ukraina og for ukrainske flyktningar. Vestlege land sender stadig tyngre våpen til Ukraina og vedtek nye sanksjonar mot Putins regime. Sverige og Finland vurderer medlemskap i Nato, medan EU opnar for ukrainsk medlemskap.

Finst det ennå håp om ei diplomatisk løysing på konflikten, eller må me rekna med ein langvarig krig, der kanskje også andre land blir trekte inn? Kva konsekvensar vil krigen få for Russlands plass i det internasjonale samfunnet på lengre sikt? Og korleis vil EU, Nato og andre former for internasjonalt samarbeid blir påverka av krigen?

Dette er blant spørsmåla som Kai Eide vil ta opp i foredraget torsdag 28. april. Eide er ein av Norges mest erfarne diplomatar. Han har vore ambassadør på ei rekke postar, mellom anna til Organisasjonen for sikkerheit og samarbeid i Europa (OSSE) 1998-2002 og til Nato 2002-2006. I åra 2008-2010 var han FNs spesialutsending til Afghanistan. Som pensjonist er Eide aktiv som foredragshaldar og samfunnsdebattant, og me kan sjå fram til innsiktfulle analysar av ein internasjonal situasjon i dramatisk endring.

I det finaste vårveret hadde heile 123 møtt opp for å høyra Anne Spurkland snakka om Immunforsvaret og covid-19. Hva har vi lært av pandemien? Ho forklarte først kva dette viruset er, så tok ho for seg vaksine, forskning ,behandling og vaksinemotstand. Ho avslutta med logistikk, og kor lite forberedte me var. Ho meinte me hadde lært at me må ha eit beredskapslager for å kunna møta ein pandemi, for dette var ikkje den første, men blir ikkje den siste pandemien. Ho formidla alt på ein forståeleg og folkeleg måte

.

Torsdag 31.mars kjem Anne Spurkland til Jæren Senioruniversitet. Temaet er Immunforsvaret og covid-19. Hva har vi lært av pandemien? Sjølv om me trur at Koronaen er over for denne gongen, burde temaet vera veldig aktuelt. Korleis kan me vera betre rusta når det kjem ein ny pandemi? Anne Spurkland er forskar og professor ved Universitetet i Oslo, og ho er spesialist  immunologi og ein av våre fremste formidlarar av medisinsk kunnskap.

Årsmøte

Etter føredrag,pause og spørsmålsrunde, vert det årsmøte.

Heile 176 møtte opp på ekstramøtet 15.03. då Øyvind Nordsletten snakka om: Kvifor er det krig i Ukraina? Han formidla Putin si grunngjeving for å gå til krig mot Ukraina og ga eit grundig historisk oversyn over utviklinga i Russland og Ukraina fram mot i dag. Han var klår på at denne konflikten har skapt eit tidsskille som inneber at etter dette blir Europa og verda ikkje  som før. Møtet vart avslutta med at Åse Helgeland spela den ukrainske nasjonalsongen.

Krigen i Ukraina opptek og opprører oss alle. Spørsmåla er mange. Me har vore så heldige å få Øyvind Nordsletten til å halda eit foredrag utanom det ordinære vårprogrammet om bakgrunnen for krigen i Ukraina. Det går av stabelen tysdag 15.mars klokka 11.00 i Storsalen på Time Bibliotek. Som vanleg er det gratis for medlemmer og kr 100 i inngangspengar for ikkje-medlemmer. Opplegget er som vanleg, først foredrag, så kaffipause og deretter spørsmål. Me trur at det vil vera stor interesse for dette aktuelle foredraget, så ver ute i god tid.        Velkomne skal de vera!

Det var godt å vera i Biblioteket heilt utan restriksjonar og med kaffipause

. Heile 102 hadde møtt opp for å høyra Magnus Mattingsdal snakka om eit langt liv som dommar. Han var god å høyra på. Han tok for seg opplevingar som  dommarfullmektig, konstituert sorenskrivar,  lagdommar,  herredsrettsdommar og høgsterettsdommar. Han var bl.a innom avviklinga av juryordninga, utviklinga i straffereaksjonar, barnevernssaker og EMDs innvendingar mot norsk praksis og viktigheten av domstolane si uavhengighet. Eit lærerikt og godt føredrag.

Velkommen til februarmøte 24.02.22 kl.1100. Møtet vert i Storsalen, Time bibliotek. Det er slutt med registrering, påbod om munnbind og avstand. Det vil vera mogeleg å kjøpa kaffi i pausen. Føredragshaldar er jærbuen og juristen Magnus Matningsdal. Føredraget har tittelen: Tankar frå eit liv som dommar. Han vil snakka om rolla som dommar, om viktige-eller kuriøse-saker han har behandla. Han vil også reflektera over utviklinga i den norske rettsstaten og korleis synet på ulike former for kriminalitet har endra seg gjennom dei 50 åra han har følgt rettsvesenet på nært hald.

Medlemskontigent 2022. Vi minner igjen om kontigenten, dersom det skulle ha gått i gløymeboka for nokon. Kr 500,-kan betalast til Jæren SeniorUniversitet, bankkonto 3325.38.18609(Jæren Sparebank). Skriv i melding til mottakar: Kontingent 2022 og namnet på den kontigenten gjeld .

Årsmøtet for 2022 vert halde 31.mars i samband med marsmøtet. Forslag til saker til årsmøtet må skje skriftleg til styret innan 17.mars.

Heile 82 stk. hadde møtt opp i skikkeleg ruskever for å høyra Per Buvik kåsera om Trætte Mænd som ironisk tidsdokument. Dei gjekk nok ikkje skuffa heim. Per Buvik leverte eit svært interessant foredrag der han var oppteken av at forskarar hadde meint at Trætte Mænd var prov på at Garborg var i ferd med å bli kristen, medan han meinte at Garborg hadde skapt ein romanfigur som var på veg til å bli kristen. Han var og uenig i at romanen var ironisk, slik mange meiner.